Endelig lykkes det meg å få skutt en fugl for Falk!:-) Det tok jaggu meg i overkant av 4 år!! Akkurat nå er 4 år med tjuvreis, tjuvreis og atter tjuvreis glemt for en stakket stund! Ok, så var det ikke en perfekt situasjon, og en god dose flaks var med i bildet! Men, det er Falk det er snakk om her så jeg er ikke så kresen på perfekte arbeider. Jaktbar situasjon holder i massevis!
Så hva skjedde? Jo, vi gikk i et flott skogsområde her i Namdalen. Vi var her med Imo i går og da fant han 2 røy som dessverre satt i trærne og ikke var spesielt samarbeidsvillige. I tillegg hadde Imo flere kraftige markeringer så jeg visste det var fugl i området. Jeg slapp barten ut i søk. Han har etterhvert fått et skogsøk jeg liker veldig godt. 80-120 m ut til sidene og god dybde. Jeg har preget han en del for å holde kontakt i skogen og hans 500-600m sveip i tett skog ser ut til å være historie, heldigvis.
Vi har gått ca et kvarter da jeg ser Falk komme skrått inn mot meg etter et fint slag. Han har vinden skrått bakfra på det tidspunktet. Plutselig ser jeg han vende 90 grader, avansere noen meter for så å feste stand. Han rekker å stå ca 2 sekunder før en tiur tar til vingene ca 3-4 meter foran han. Jeg er da 40-50 meter unna. Så kom den flaksen jeg virkelig synes jeg har fortjent! Fuggern kommer rett mot meg! Fuglen felles og jeg får satt Falk før han setter tenna i byttet! Han har et meget sterkt byttebegjær så jeg tok ingen sjanser med fyren.
For en følelse!!!:-) Endelig klaffet det for meg og barten! Fy faen som jeg har jobbet og slitt for den fuglen der.....Sterkt!!
I en god lykkerus finner jeg frem mobilen for å forevige øyeblikket. Det var ingen enkel sak....Falk ville veldig gjerne smake på fuglen, og han hylte fornærmet når han forstod at jeg hadde andre planer. Hvis man ser godt på det øverste bildet vil man se et rimelig sultent strihårblikk;-)
Det tok meg noen minutter å få Falk ut i søk igjen...han skjønte ikke umiddelbart hvorfor han skulle springe å lete etter noe som pappan hadde i hånda......
Kanskje Falk har fått noen nye ideer etter denne situasjonen? Forstår han endelig hva som skal gjøres eller har bare byttebegjæret fått seg noen ekstra knepp? Tiden vil vise. Akkurat nå nyter vi det faktum at det henger en tiur til modning i boden:-)