Imo har vært på jaktprøve!!

Gunhild og Imo har de siste to dagene vært med som "heiagjeng" for mamma Inka og pappa Tsarek. De tok turen fra Troms til Namdalseid for å være med på Namdal Fuglehundklubb sin skogsfuglprøve. Dessverre ble det ingen premie på foreldrene, men de gikk knallbra i skogen. Undertegnede måtte holde seg på jobb.......urettferdig...
Imo har vært rolig og grei begge dagene. Han fikk til og med et lite "slipp" på nedturen på tirsdag og fikk skryt for fine søkstendenser. Dette er kjempefin sosial trening for Imo, da vi satser på å stille han på prøve til vinteren hvis han forsetter sin gode utvikling.
Vi har også hatt to trivelige kvelder med Thomas og Mona som har Tsarek. Vi gleder oss til å møte de igjen snart, forhåpentligvis på jakttur hvor far og sønn skaffer oss litt fugl i sekken.
De skal stille Tsarek på NM på Kongsvoll i helga og det blir utrolig spennende å følge med. Det hadde vært kjempegøy om Tsarek hadde fått full klaff!

Itza's Imo og pappa Senjafjellets Bum Tsarek.

Imo i midten, pappa Tsarek og Thomas til høyre og mamma Inka og Anne Maj til venstre.

Rolig kar vår lille Imo....som en kontrast til bartedyret:-)

Vi gratulerer Stakkhaugens Faio!!

Broren til våre kjære Falk, Faio, har hatt en fantastisk prøvehelg! Det startet med 2.ak fullkombinert og seier i Kongsvinger Grand Prix, deretter fulgte en flott 1. ak på Ljørdalsprøven og det hele ble avsluttet med 2. ak på Østmarkaprøven! Faio er da, hvis jeg ikke tar feil, både NUCH og VK-hund:-)

Dyktig hund, dyktige eiere!!

Må ta med en liten historie....Ellen Marie og Tom Erik tok seg en tur til Snåsatreffen i sommer. I en av pausene satt Ellen Marie småsur og var, som hun sa: "misfornøyd med bikkja mi!" Hun syntes visst han gikk smått og tregt;-) Vel Ellen Marie, er vel ingen grunn til å småsutre lenger?;-)

Gratulere så mye!! Vel fortjent!

Undertegnede, Falk, Ellen Marie og Faio

Hundetrening til fjells!

Mens andre kjører Norge rundt på jaktprøver, tilbringer vi tiden med å prøve å få skikk på barten samtidig som vi gir Imo den første smaken av rypesøk i fjellet.

Falk hadde  i dag en "blindstand" hvor han holdt standen i minst 30 sekunder før han løste ut av seg selv og startet på utredningen. Og hvorfor nevner jeg en så triviell ting? Fordi den situasjonen betyr jubel i stua, hipp, hipp, hurra og et bredt smil hos den fortvilede eier......FORDI....så lenge har aldri Falk holdt standen før!! Det normale er ca 5 sekunder før han braser avgårde etter godlukten, fuggel eller ikke fuggel! En slik situasjon gir et lite håp om vi er på rett vei i arbeidet med bartegalskapen! Vi tar med det positive vi finner i hundehverdagen:-) I tillegg synes jeg det er mer fokus i søket hans i år. Han går fortsatt stort og intenst, men det er mer mening og plan i det han driver med, og han holder bedre kontakt! Så kanskje er det håp.......

Imo synes jeg begynner å vise fin søkstendenser. Han bruker nesa fint og gjør mye riktig i forhold til vind. Han slipper seg ut i slag opp mot drøye 100m. I og med at han er 6 mnd er jo søket preget av det, med en del surr og rør i buskas og noen kunstpauser her og der, men vi er fornøyd med måten han utvikler seg på! Blir spennende å se hva høsten bringer:-)

Under har jeg lagt ved en liten snutt med Imo i fri utfoldelse! Litt så som så med kvaliteten på filmen, men han skimtes nå der han entusiastisk avsøker et par kratt!

Apportbeviset er i boks!

Jeg er fortsatt litt småsjokkert, men i dag klarte faktisk barterampen Falk å ta apportbeviset! Vi har jobbet mye med apporten i sommer, og det har vært tider hvor jeg har tvilt på suksess på det området.
Han har dog vist fremgang de siste dagene og på kveldens treningssamling med Namdal Fuglehundklubb fikk vi en mulighet til å ta apportbeviset. For en gangs skyld hadde jeg ingen grunn til å være skeptisk til Falks evner. Han hentet rypa raskt og effektivt og avleverte den på eksemplarisk vis!

Jeg er utrolig glad for å ha klart dette! Dette er noe jeg og barten har jobbet knallhardt med i flere måneder, og da smaker det ekstra godt å lykkes!

Nå satser jeg på at vi også kan lykkes litt i fugl i høst! Da blir det virkelig jubel i stua:-)