Imo's første selvstendige stand!

Endelig kom den, Imo's første skikkelige stand på rype! En fantastisk opplevelse både for hund og eier:-)
Det var veldig lite drag i lufta i dag, så vi måtte gå et godt stykke opp på fjellet før vi fikk litt vind i fjeset. Sendte Imo ut i søk og etter ca 10  min ser jeg han stivner til ca hundre meter skrått nedenfor meg. Jeg beveger meg mot han så rolig som jeg klarer. Mens jeg går ser jeg han justere seg, avansere og ta noen småstander, tydelig usikker på hvor og hva som skjer. Han går slik ca 10 meter før jeg ser han stivne til igjen og denne gangen med helt stiv hale. Rypene var dessverre veldig sjære, så idet jeg er ca 25-30 meter fra Imo så går det opp et kull på 7-8 ryper ca 30 meter foran han. Imo stormer småfriskt etter, men snur ca 30 meter forbi der kullet lå og løp tilbake til godlukten. Jeg kaller han greit til meg og vi roer godt ned der han stod sist. Gikk veldig greit å roe han ned. Litt småpiping var det der han satt, men han stresset overraskende lite.......eller så er det bare jeg som er så vant til Falk at alt annet virker rolig og avbalansert;-) Etter en 15 20 minutter i lyngen koblet jeg han og tuslet fornøyd og blid ned til bilen.

Bildet under er ikke fra hans "ekte" stand, men en av de "førti" småstandene han hadde ned fra fjellet! Tydelig at opplevelsen utløste noen koblinger i topplokket til lillemann;-)

Tjuvradden Imo!

Da har september blitt historie, og våre firbente er noen erfaringer rikere. Falk skal jeg ikke bruke så mye plass på...sjarmtrollet er seg selv fullt og helt, og behandler pippen like hardt og brutalt som før. Ingen fremgang å spore der dessverre!

Når det gjelder Imo, så er det en ting som han virkelig har fått fokus på....nemlig lemen. I områder med mye smågnagere er det temmelig håpløst å få han til å fokusere på fuglejakt! Svært effektiv er han også som lemenjeger, og de går ned på høykant!

Han har ikke våknet helt i fugl ennå, men etter en tur til Namsskogan i går så har det vært fremgang. Der fikk han lukte på mye godlukt og hadde noen gode markeringer utover dagen. Rypa var skjær,så det ble kun lukt av ferske seter, men det satt tydelig sine spor. Han fikk også tatt en fin synsstand på en nyskutt rype. En flott dag til fjells for Imo.

Vi tok en fjelltur med han her på Namdalseid i dag. Heldigvis rimelig lemenfritt. Og han viste oss sitt beste søk så langt. God fart, god bredde og fin reviering. Jeg har stilt med Falk i UK og sett endel bedømminger, og fra det jeg kan huske er det liten tvil om at det han viste i dag var premieringsverdig! Vi fant dessverre ikke fugl, men halen gikk som en pisk til tider og han markerte mye mer på lukt enn jeg har sett før! Snart kommer nok den første standen!!

Og han er en frekk liten tyv lille Imo! På fjellet i går hadde Andreas Bjørn akkuratt skutt en rype som hans glimrende GS Faun var i ferd med å apportere. Og hva gjør Imo? Jo, han løper bestemt bort til Faun, rapper rypa rett ut av kjeften hans og piler avgårde.....Gunhild fikk tak i tjuvradden til slutt og da hadde han allerede forsynt seg godt av rypa! Brystene hadde han heldigvis ikke rørt, så de ble til en utsøkt middag:-) Andreas tok det hele sporty og med godt humør, mens eierene av tjuven var en smule flaue.....Vel, vel...får sette det på kontoen for stort viltbegjær og topp konkurranseinstinkt:-)

Legger ved et par bilder av Imo i stand. Det første er fra i går, og det nederste er fra han var 8 uker. Han har vokst godt, men standen er fortsatt stilfull:-)

Imo i synsstand på rype

Imo, 8 uker, i stand på vinge

Abstinenser og forventninger!

Må innrømme at jeg får til dels kraftige abstinenser når jeg leser på Facebook om alle som har lykkelige jaktdager! Her i huset er det et "mellomår" da vi har en hund som er litt for ung og en som er litt for gal.......Imo viser oss på trening et stadig bedre søk, men har ikke våknet helt i fugl ennå. Noe som selvsagt er forventet da han bare er drøyt 6 mnd!

Falk er som han er......søker som en gud, finner fugl på fugl....men tar stand så nærme fuggern at han presser de opp. Må si at jeg er litt forvirret og rådløs når det gjelder Falk sin atferd. Forstår rett og slett lite av det. For det første når det gjelder standen: uansett vittring, enkeltfugl eller kull på 15, sterk eller ingen vind, motvind eller medvind, så tar Falk konsekvent stand maks 2 meter fra fuglen(gjerne nærmere...) Ved to tilfeller har jeg sett klart at fuglen har gått før Falk har rørt seg i standen. For det andre: når Falk har presset opp fuglen er han helt uinteressert i dem! Et blikk eller to på fuggern og så er det nesa i bakken for å nyte godluktene på setet. Forsåvidt positivt at han ikke går etter, og han sitter greit på fløyte selv på avstand...men hjelper lite sålenge han skal så j....g nærme.
Hvis noen som leser denne bloggen(mener det er noen med god erfaring med fuglehund innom sidene i ny og ne)som har en god forklaring på atferden så send gjerne en kommentar! Alle tips tas imot med takk! Jeg gir ikke opp denne fabelaktige søkeren og viltfinneren før mannen med ljåen banker på døra....!!

Så foreløpig får vi satse på at Imo viser større fuglevett når han etterhvert får de riktige koblingene! Vi skal en tur til Grong i slutten av september og en tur til Snåsa i oktober. Det er fristende å slippe han hele tiden, men vi skal beherske oss og matche lillegutt forsiktig. Slik vi ser det er det til vinteren at han skal vise oss hva som bor i han.

Uansett!! Fortsatt skitt jakt til de som er ute i fjellheimen! Snart er det vår tur:-)

P.S Har fått et hyggelig tips her på siden, tusen takk!, om bruk av duetrening! Det har jeg prøvd, med en svært dyktig instruktør, uten at det fungerte noe særlig for Falk.....tror instruktør Bertil Nyheim var litt rådvill han og etter å ha gjort sitt beste med dyret i noen dager;-)

P.S.S Falk har nå, bare for å være sikker, fått en kur for nesemidd. Greit å sjekke at nesa er i orden, selv om har har mine tvil om dette er problemet. Svaret får jeg til helga når kuren er over og vi skal på jakt.....det er lov å håpe:-)

Imo har vært på jaktprøve!!

Gunhild og Imo har de siste to dagene vært med som "heiagjeng" for mamma Inka og pappa Tsarek. De tok turen fra Troms til Namdalseid for å være med på Namdal Fuglehundklubb sin skogsfuglprøve. Dessverre ble det ingen premie på foreldrene, men de gikk knallbra i skogen. Undertegnede måtte holde seg på jobb.......urettferdig...
Imo har vært rolig og grei begge dagene. Han fikk til og med et lite "slipp" på nedturen på tirsdag og fikk skryt for fine søkstendenser. Dette er kjempefin sosial trening for Imo, da vi satser på å stille han på prøve til vinteren hvis han forsetter sin gode utvikling.
Vi har også hatt to trivelige kvelder med Thomas og Mona som har Tsarek. Vi gleder oss til å møte de igjen snart, forhåpentligvis på jakttur hvor far og sønn skaffer oss litt fugl i sekken.
De skal stille Tsarek på NM på Kongsvoll i helga og det blir utrolig spennende å følge med. Det hadde vært kjempegøy om Tsarek hadde fått full klaff!

Itza's Imo og pappa Senjafjellets Bum Tsarek.

Imo i midten, pappa Tsarek og Thomas til høyre og mamma Inka og Anne Maj til venstre.

Rolig kar vår lille Imo....som en kontrast til bartedyret:-)

Vi gratulerer Stakkhaugens Faio!!

Broren til våre kjære Falk, Faio, har hatt en fantastisk prøvehelg! Det startet med 2.ak fullkombinert og seier i Kongsvinger Grand Prix, deretter fulgte en flott 1. ak på Ljørdalsprøven og det hele ble avsluttet med 2. ak på Østmarkaprøven! Faio er da, hvis jeg ikke tar feil, både NUCH og VK-hund:-)

Dyktig hund, dyktige eiere!!

Må ta med en liten historie....Ellen Marie og Tom Erik tok seg en tur til Snåsatreffen i sommer. I en av pausene satt Ellen Marie småsur og var, som hun sa: "misfornøyd med bikkja mi!" Hun syntes visst han gikk smått og tregt;-) Vel Ellen Marie, er vel ingen grunn til å småsutre lenger?;-)

Gratulere så mye!! Vel fortjent!

Undertegnede, Falk, Ellen Marie og Faio

Hundetrening til fjells!

Mens andre kjører Norge rundt på jaktprøver, tilbringer vi tiden med å prøve å få skikk på barten samtidig som vi gir Imo den første smaken av rypesøk i fjellet.

Falk hadde  i dag en "blindstand" hvor han holdt standen i minst 30 sekunder før han løste ut av seg selv og startet på utredningen. Og hvorfor nevner jeg en så triviell ting? Fordi den situasjonen betyr jubel i stua, hipp, hipp, hurra og et bredt smil hos den fortvilede eier......FORDI....så lenge har aldri Falk holdt standen før!! Det normale er ca 5 sekunder før han braser avgårde etter godlukten, fuggel eller ikke fuggel! En slik situasjon gir et lite håp om vi er på rett vei i arbeidet med bartegalskapen! Vi tar med det positive vi finner i hundehverdagen:-) I tillegg synes jeg det er mer fokus i søket hans i år. Han går fortsatt stort og intenst, men det er mer mening og plan i det han driver med, og han holder bedre kontakt! Så kanskje er det håp.......

Imo synes jeg begynner å vise fin søkstendenser. Han bruker nesa fint og gjør mye riktig i forhold til vind. Han slipper seg ut i slag opp mot drøye 100m. I og med at han er 6 mnd er jo søket preget av det, med en del surr og rør i buskas og noen kunstpauser her og der, men vi er fornøyd med måten han utvikler seg på! Blir spennende å se hva høsten bringer:-)

Under har jeg lagt ved en liten snutt med Imo i fri utfoldelse! Litt så som så med kvaliteten på filmen, men han skimtes nå der han entusiastisk avsøker et par kratt!

Apportbeviset er i boks!

Jeg er fortsatt litt småsjokkert, men i dag klarte faktisk barterampen Falk å ta apportbeviset! Vi har jobbet mye med apporten i sommer, og det har vært tider hvor jeg har tvilt på suksess på det området.
Han har dog vist fremgang de siste dagene og på kveldens treningssamling med Namdal Fuglehundklubb fikk vi en mulighet til å ta apportbeviset. For en gangs skyld hadde jeg ingen grunn til å være skeptisk til Falks evner. Han hentet rypa raskt og effektivt og avleverte den på eksemplarisk vis!

Jeg er utrolig glad for å ha klart dette! Dette er noe jeg og barten har jobbet knallhardt med i flere måneder, og da smaker det ekstra godt å lykkes!

Nå satser jeg på at vi også kan lykkes litt i fugl i høst! Da blir det virkelig jubel i stua:-)