I sommer og i høst har vi hatt en til dels brennheit liten korthår å slite med! Siden i vinter har jaktlyst, byttebegjær og søksformat utviklet seg langt raskere enn jaktvettet....han har herjet på duetrening og til dels herjet i fjellet! I treningsterrenget vårt her i Namdalen hadde han en dag så stor fart at han ikke rakk å bremse seg ned i stand før han befant seg midt inne i et orrfuglkull med forutsigbart resultat: fugler på vingene i alle retninger og en smågal Imo midt i moroa. Jeg fikk heldigvis stoppet han på fløyta etterhvert selv om jeg var et par hundre meter unna, og gikk bort til han. Galskapen lyste av dyret! Heldigvis lå det tre gjenliggere i buskene slik at vi fikk noen fine, kontrollerte situasjoner som avslutning. Han har også presset opp rypekull et par ganger i sine forsøk på å være presis. Håpet vårt har vært at han skal lære seg den slags i liiiiiiit roligere tempo. Når det gjelder respekten for fløyta er den god når vi er i nærheten av han, men ikke helt der vi har ønsket på større avstand. Han har heftig ettergang på et par støkk....
Grunnet husfars manglende fridager i starten av jakta dro Gunhild i dag for å trene Imo i ro og fred for å se om det var noe fremgang i jaktvettet! Dagen startet med en heftig støkk, men så kom de gode situasjonene. Først ble han borte for henne og hun brukte ca 10 min på å finne han. Da stod han i en stram stand uten tegn til uro! Gunhild ba han reise, fugl lettet og Imo var helt rolig på fløyta! Stor jubel:-) Og senere på dagen ble det nok en fin situasjon! Vi får håpe at jaktvettet nå har tatt igjen jaktlysten, da lover det godt for resten av høsten:-) Nå gleder vi oss til noen "ekte" jaktdager!
Og Falk? Tja...høsten vil vise:-)
Imo 8 uker...rolig, liten og søt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar