lørdag 19. november 2011

Novemberjakt!

Tok en tur til fjells med gutta i dag. Litt under tvil, da rypene er litt skjære for tiden, men fristelsen ble for stor og all erfaring er god erfaring som noen sier...Det er faktisk bra med rype i våre lokale fjell og vi fant da noen i dag og.

Som forventet var de lette på vingene. Imo fant fugl først og festet en fin stand. Dessverre gikk rypene før jeg kom opp, men Imo behersket seg bra og stoppet på setet hvor jeg fikk satt han greit. Jeg var i sterk tvil om jeg skulle slippe en hund på 9 mnd noe mer på så skjær fugl, men etter at Falk hadde herjet og kost seg en stund slapp jeg på lillegutt igjen! Imo fant rypa igjen, og jaggu lurer jeg på om ikke lillegutt har litt jaktvett mellom øra? Han festet en ny stand, og denne gang kom jeg opp til han. Jeg ga han reisordre og han responderte med å avansere rolig, men bestemt mot et kratt ca 30-35 meter unna. Jeg tar tak i langlina hans og følger på. Vi har vel gått knapt 5 meter før 3 ryper letter fra det nevnte krattet. Imo roes greit mens Falk, som er bundet et stykke bak, gauler høylydt...Nå skal man ikke legge for mye i en enkelt situasjon fra en unghund, men jeg likte at han viste forsiktighet ved siste fuglearbeid. Kanskje lærte han noe av den første situasjonen? Samtidig bør jeg kanskje være forsiktig med å slippe han fremover? For mange situasjoner på skjær fugl kan vel muligens lære Imo å være for forsiktig i fugl? Tips tas imot med takk:-)

Falk derimot synes skjær fugl er storveis! Han går som sagt hardt på uansett og fuggern rekker jo knapt å tenke før de har en sulten strihår i halefjærene! Det er faktisk litt fascinerende å observere Falk i fugl. Når han får lukt i nesa fester han en kort stand. Den brukes til å spenne alle muskler, lene kroppen bakover, og deretter tjuvreise i full gallopp! Det skal han ha barten, han omdefinerer begrepet "djerv reis" til noe helt nytt;-)
Når jeg jakter med Falk gjør jeg nå følgende: Når jeg ser det minste tegn på at han har godlukt i nesa fløyter jeg han ned i sitt. Jeg går opp til han og kommanderer han til å gå bak. Deretter går jeg fremover og ser om jeg får reist fuggern selv. Det fungerte fint sist helg og nærmere har jeg ikke vært å felle fugl for Falk. Dessverre gikk de opp akkuratt utenfor skuddhold. Kanskje han tar et hint hvis vi får en mengde slike situasjoner.......at det er han far som skal ha glede av rypene og ikke han. Det er jo lov å håpe;-)