fredag 24. februar 2012

Vinterjakt!


Da er vi tilbake fra noen flotte dager på Langlihytta i Lierne. Hytta ligger i et terreng som er som skapt for vinterjakt, med fjellbjørkeskog og høydedrag i alle retninger! Håpet var at vi skulle få noen fine fuglesituasjoner på lillegutt Imo og se hvordan han har utviklet seg søksmessig og i fugl.

Dagene var preget av svært ustabilt vær med snø, snø og atter snø, samt til dels mye og skiftende vind. Som om ikke det er vrient nok for en unghund så var føret ikke stort bedre......bunnlust med tung løssnø. Når rypa også var til dels meget skjær så manglet det ikke på utforderinger for de firbente(og tobente også forsåvidt...)

Vi hadde med oss godt selskap i min kollega Stian og hans svært lovende GS Matti.

Når det gjelder eventuell utvikling i søket til Imo så er vi ikke stort klokere.....hundene gjorde så godt de kunne i dypsnøen, men stort mer enn langsom trav fra busk til busk ble det sjelden. Lykken var stor for de firbente når vi en sjelden gang kom til et sted hvor det var hardere underlag, men det ble sjelden mulighet for stort mer enn noen sekunders galopp før de sank ned til brystet igjen! Men det skal de ha, både Matti og Imo, de jobbet iherdig hele tiden og det var ingen tegn til å gi opp selv om det gikk tungt og tregt i snøen!

For Imos del ble det en del "nesten" og "stang ut" de to første dagene. Det var rimelig bra med rype, men av den lite samarbeidsvillige sorten. Et par støkk ble det og. Det gledelige var at Imo respekterte flott på fløytesignal. Det er jo en fordel med tungt føre, farten er jo sjelden stor og det git gode forutsetninger for å lære at fuglen skal få fly i fred(....Falk lar seg dog ikke affisere av litt tung snø...)

Tirsdag og onsdag løsnet det for lillemann! Vi fikk vel tilsammen en 7-8 gode situasjoner. Flere kunne det blitt, men vi synes det er greit å ikke "ta helt av" med en unghund. Vi er veldig fornøyd med hvordan Imo takler løs fugl. Han tar vitringen i nesa, avanserer rolig og behersket, justerer seg litt og fester stand når han føler det er riktig. Litt tøffere kunne han nok vært en gang eller to, men slikt kommer med erfaring vil jeg anta. Hvis vi lar han utvikle seg jevt og trutt og gjøre de nødvendige erfaringer så vil han nok etterhvert utvikle jaktvettet og tilpasse seg ulike fuglesituasjoner.
Ellers må jeg si at det er flott å ha sitt-kommando på fløyta. Når rype går kan Imo få sprette etter noen meter, fløyta lyder og Imo setter seg, ingen roping, ingen skriking, ingen kjefting, bare masse ros og kos! Han reiser friskt, og det vil vi beholde!

En artig situasjon må jeg nevne: En av dagene kom Imo over et område med ferske rypespor. Han utredet ivrig, kom litt feil i vinden og støkket en rype som gikk opp ca en meter foran nesa. Og hva gjør Imo? Jo han kikker kort etter fuggert før han stivner i stand på det ferske setet....

Alt i alt, meget lærerike dager for Imo og fører Gunhild! Nå gleder vi oss til å se hvordan han takler jaktprøvestresset når han debuterer på Lifjellprøven første helga i Mars! Blir spennende:-)

Og bartedyret Falk? Joda, han storkoste seg i terrenget og viste oss de to egenskapene vi så altfor godt har lært oss å kjenne: sin fantastiske viltfinnerevne og sin galloperende tjuvreis! Vi slipper ikke Imo sammen med Falk for å si det slik;-) Jeg har nevnt det før her på bloggen, men det er interessant å se hvor lite interessert Falk er i fuggern.....det er lukta på setene som gir han det store kicket. Det er stort sett ikke antydninger til å ville gå etter. Det er som om han tenker, de 5 sekundene han fester stand, at " her er det godlukt, la oss fjerne de hersens fjærdyra slik at jeg kan få lukte i fred..." Ja, ja....Bertil Nyheim, her har du en utfordring for ditt nye fuglehundsenter:-)

Vi gleder oss til fortsettelsen! God vinter og lykke til på prøvene alle fuglehundvenner:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar