Lillegutt har blitt heit i toppen:-)

Etter en rolig tid har vi så smått begynt å trene Imo i fjellet igjen. Han nærmer seg året og er litt småpubertal og heit i toppen for tiden. Store karen er han ikke, men fart og innsats er det ikke noe å si på. Fullt trøkk uansett aktivitet!

Tok han med en liten tur på fjellet i dag, og det er tydelig at jaktlyst og søksformat har økt et knepp eller 5 den siste tiden. Etter at jeg slapp han gikk han fint, med god kontakt, i ca 10 min. så fikk han noe lukt i nesa, satt på turboen og ble borte bak en haug. Det tok noen minutter før jeg så han igjen....Da jeg undersøkte litt nærmere så jeg at sporene hans lå oppi rimelig ferske harespor, så jeg mistenker at Imo tok seg en liten harejaktrunde før han tenkte at det var greit å vise seg for han far.....

Det har blåst kraftig på fjellet den siste tiden og det var knallhard snø stort sett overalt. Lite løs snø som rypene kunne bruke som dokk. Mistenkte derfor at pippen kunne være litt skjær, og det fikk jeg rett i! Imo lå i søk ca 200-250 m ute, vi var i ferd med å snu for å få vinden i nesa, så det ble et lite stykke med medvind. Det å søke i medvind har han ikke helt forstått ennå. Selvsagt var det her rypene lå...Imo hadde akkuatt markert kraftig i noen busker og setter nesa til værs og full fart på labbene for å sjekke om det var mer godlukt. Med vinden mitt i baken støkker han 3 ryper som letter ca 20-30 meter foran han....Resultatet ble 50 meter heftig ettegåing før han snudde tilbake mot setet. Der satt jeg han på fløyta og kom meg de siste 150 meterene bort til han. Der satt det en særdeles heit liten kar som ristet i hele kroppen og ba pent og høylydt om å få løpe videre:-) Jeg lot han sitte å roe seg litt før jeg leide han i bånd et stykke fra setet. Jeg ga han et slipp til, mest for å se reaksjonene etter møtet med pippen. Det tok skikkelig av for å si det pent:-) Da jeg skulle kalle han inn etter en stund fant jaggu Imo ut at han skulle overse fløytekommandoen min(har ikke skjedd før...).......han tok seg en ekstra runde før han tydelig fikk for seg at det nok var best å lystre.....det lyste galskap av hele dyret da han kom inn og han far tenkte at nå var det nok greit for i dag:-) 

Om det er vanlig vet jeg ikke, men mine andre hannhunder har også hatt en periode når de er rundt året hvor det "tar litt av"(fullstendig av når det gjelder Falk!!). Blir spennende å se hvordan Imo utvikler seg i løpet av vinteren, men jeg mistenker at vi har en liten korthår som kommer til å ta godt for seg av terrengene fremover........

Vinterens høydepunkt blir en snau uke i fjellbjørkeskogen i Lierne! Da bør det være gode muligheter for fuglekontakt. Frem til det blir det treningsturer i lokale fjell, tilvenning til snørekjøring og fullt fokus på dressur!

God vinter alle fuglehundvenner:-)

Falk og Imo ønsker alle fuglehundvenner en riktig God Jul!

Novemberjakt!

Tok en tur til fjells med gutta i dag. Litt under tvil, da rypene er litt skjære for tiden, men fristelsen ble for stor og all erfaring er god erfaring som noen sier...Det er faktisk bra med rype i våre lokale fjell og vi fant da noen i dag og.

Som forventet var de lette på vingene. Imo fant fugl først og festet en fin stand. Dessverre gikk rypene før jeg kom opp, men Imo behersket seg bra og stoppet på setet hvor jeg fikk satt han greit. Jeg var i sterk tvil om jeg skulle slippe en hund på 9 mnd noe mer på så skjær fugl, men etter at Falk hadde herjet og kost seg en stund slapp jeg på lillegutt igjen! Imo fant rypa igjen, og jaggu lurer jeg på om ikke lillegutt har litt jaktvett mellom øra? Han festet en ny stand, og denne gang kom jeg opp til han. Jeg ga han reisordre og han responderte med å avansere rolig, men bestemt mot et kratt ca 30-35 meter unna. Jeg tar tak i langlina hans og følger på. Vi har vel gått knapt 5 meter før 3 ryper letter fra det nevnte krattet. Imo roes greit mens Falk, som er bundet et stykke bak, gauler høylydt...Nå skal man ikke legge for mye i en enkelt situasjon fra en unghund, men jeg likte at han viste forsiktighet ved siste fuglearbeid. Kanskje lærte han noe av den første situasjonen? Samtidig bør jeg kanskje være forsiktig med å slippe han fremover? For mange situasjoner på skjær fugl kan vel muligens lære Imo å være for forsiktig i fugl? Tips tas imot med takk:-)

Falk derimot synes skjær fugl er storveis! Han går som sagt hardt på uansett og fuggern rekker jo knapt å tenke før de har en sulten strihår i halefjærene! Det er faktisk litt fascinerende å observere Falk i fugl. Når han får lukt i nesa fester han en kort stand. Den brukes til å spenne alle muskler, lene kroppen bakover, og deretter tjuvreise i full gallopp! Det skal han ha barten, han omdefinerer begrepet "djerv reis" til noe helt nytt;-)
Når jeg jakter med Falk gjør jeg nå følgende: Når jeg ser det minste tegn på at han har godlukt i nesa fløyter jeg han ned i sitt. Jeg går opp til han og kommanderer han til å gå bak. Deretter går jeg fremover og ser om jeg får reist fuggern selv. Det fungerte fint sist helg og nærmere har jeg ikke vært å felle fugl for Falk. Dessverre gikk de opp akkuratt utenfor skuddhold. Kanskje han tar et hint hvis vi får en mengde slike situasjoner.......at det er han far som skal ha glede av rypene og ikke han. Det er jo lov å håpe;-)

Imo's første selvstendige stand!

Endelig kom den, Imo's første skikkelige stand på rype! En fantastisk opplevelse både for hund og eier:-)
Det var veldig lite drag i lufta i dag, så vi måtte gå et godt stykke opp på fjellet før vi fikk litt vind i fjeset. Sendte Imo ut i søk og etter ca 10  min ser jeg han stivner til ca hundre meter skrått nedenfor meg. Jeg beveger meg mot han så rolig som jeg klarer. Mens jeg går ser jeg han justere seg, avansere og ta noen småstander, tydelig usikker på hvor og hva som skjer. Han går slik ca 10 meter før jeg ser han stivne til igjen og denne gangen med helt stiv hale. Rypene var dessverre veldig sjære, så idet jeg er ca 25-30 meter fra Imo så går det opp et kull på 7-8 ryper ca 30 meter foran han. Imo stormer småfriskt etter, men snur ca 30 meter forbi der kullet lå og løp tilbake til godlukten. Jeg kaller han greit til meg og vi roer godt ned der han stod sist. Gikk veldig greit å roe han ned. Litt småpiping var det der han satt, men han stresset overraskende lite.......eller så er det bare jeg som er så vant til Falk at alt annet virker rolig og avbalansert;-) Etter en 15 20 minutter i lyngen koblet jeg han og tuslet fornøyd og blid ned til bilen.

Bildet under er ikke fra hans "ekte" stand, men en av de "førti" småstandene han hadde ned fra fjellet! Tydelig at opplevelsen utløste noen koblinger i topplokket til lillemann;-)

Tjuvradden Imo!

Da har september blitt historie, og våre firbente er noen erfaringer rikere. Falk skal jeg ikke bruke så mye plass på...sjarmtrollet er seg selv fullt og helt, og behandler pippen like hardt og brutalt som før. Ingen fremgang å spore der dessverre!

Når det gjelder Imo, så er det en ting som han virkelig har fått fokus på....nemlig lemen. I områder med mye smågnagere er det temmelig håpløst å få han til å fokusere på fuglejakt! Svært effektiv er han også som lemenjeger, og de går ned på høykant!

Han har ikke våknet helt i fugl ennå, men etter en tur til Namsskogan i går så har det vært fremgang. Der fikk han lukte på mye godlukt og hadde noen gode markeringer utover dagen. Rypa var skjær,så det ble kun lukt av ferske seter, men det satt tydelig sine spor. Han fikk også tatt en fin synsstand på en nyskutt rype. En flott dag til fjells for Imo.

Vi tok en fjelltur med han her på Namdalseid i dag. Heldigvis rimelig lemenfritt. Og han viste oss sitt beste søk så langt. God fart, god bredde og fin reviering. Jeg har stilt med Falk i UK og sett endel bedømminger, og fra det jeg kan huske er det liten tvil om at det han viste i dag var premieringsverdig! Vi fant dessverre ikke fugl, men halen gikk som en pisk til tider og han markerte mye mer på lukt enn jeg har sett før! Snart kommer nok den første standen!!

Og han er en frekk liten tyv lille Imo! På fjellet i går hadde Andreas Bjørn akkuratt skutt en rype som hans glimrende GS Faun var i ferd med å apportere. Og hva gjør Imo? Jo, han løper bestemt bort til Faun, rapper rypa rett ut av kjeften hans og piler avgårde.....Gunhild fikk tak i tjuvradden til slutt og da hadde han allerede forsynt seg godt av rypa! Brystene hadde han heldigvis ikke rørt, så de ble til en utsøkt middag:-) Andreas tok det hele sporty og med godt humør, mens eierene av tjuven var en smule flaue.....Vel, vel...får sette det på kontoen for stort viltbegjær og topp konkurranseinstinkt:-)

Legger ved et par bilder av Imo i stand. Det første er fra i går, og det nederste er fra han var 8 uker. Han har vokst godt, men standen er fortsatt stilfull:-)

Imo i synsstand på rype

Imo, 8 uker, i stand på vinge

Abstinenser og forventninger!

Må innrømme at jeg får til dels kraftige abstinenser når jeg leser på Facebook om alle som har lykkelige jaktdager! Her i huset er det et "mellomår" da vi har en hund som er litt for ung og en som er litt for gal.......Imo viser oss på trening et stadig bedre søk, men har ikke våknet helt i fugl ennå. Noe som selvsagt er forventet da han bare er drøyt 6 mnd!

Falk er som han er......søker som en gud, finner fugl på fugl....men tar stand så nærme fuggern at han presser de opp. Må si at jeg er litt forvirret og rådløs når det gjelder Falk sin atferd. Forstår rett og slett lite av det. For det første når det gjelder standen: uansett vittring, enkeltfugl eller kull på 15, sterk eller ingen vind, motvind eller medvind, så tar Falk konsekvent stand maks 2 meter fra fuglen(gjerne nærmere...) Ved to tilfeller har jeg sett klart at fuglen har gått før Falk har rørt seg i standen. For det andre: når Falk har presset opp fuglen er han helt uinteressert i dem! Et blikk eller to på fuggern og så er det nesa i bakken for å nyte godluktene på setet. Forsåvidt positivt at han ikke går etter, og han sitter greit på fløyte selv på avstand...men hjelper lite sålenge han skal så j....g nærme.
Hvis noen som leser denne bloggen(mener det er noen med god erfaring med fuglehund innom sidene i ny og ne)som har en god forklaring på atferden så send gjerne en kommentar! Alle tips tas imot med takk! Jeg gir ikke opp denne fabelaktige søkeren og viltfinneren før mannen med ljåen banker på døra....!!

Så foreløpig får vi satse på at Imo viser større fuglevett når han etterhvert får de riktige koblingene! Vi skal en tur til Grong i slutten av september og en tur til Snåsa i oktober. Det er fristende å slippe han hele tiden, men vi skal beherske oss og matche lillegutt forsiktig. Slik vi ser det er det til vinteren at han skal vise oss hva som bor i han.

Uansett!! Fortsatt skitt jakt til de som er ute i fjellheimen! Snart er det vår tur:-)

P.S Har fått et hyggelig tips her på siden, tusen takk!, om bruk av duetrening! Det har jeg prøvd, med en svært dyktig instruktør, uten at det fungerte noe særlig for Falk.....tror instruktør Bertil Nyheim var litt rådvill han og etter å ha gjort sitt beste med dyret i noen dager;-)

P.S.S Falk har nå, bare for å være sikker, fått en kur for nesemidd. Greit å sjekke at nesa er i orden, selv om har har mine tvil om dette er problemet. Svaret får jeg til helga når kuren er over og vi skal på jakt.....det er lov å håpe:-)

Imo har vært på jaktprøve!!

Gunhild og Imo har de siste to dagene vært med som "heiagjeng" for mamma Inka og pappa Tsarek. De tok turen fra Troms til Namdalseid for å være med på Namdal Fuglehundklubb sin skogsfuglprøve. Dessverre ble det ingen premie på foreldrene, men de gikk knallbra i skogen. Undertegnede måtte holde seg på jobb.......urettferdig...
Imo har vært rolig og grei begge dagene. Han fikk til og med et lite "slipp" på nedturen på tirsdag og fikk skryt for fine søkstendenser. Dette er kjempefin sosial trening for Imo, da vi satser på å stille han på prøve til vinteren hvis han forsetter sin gode utvikling.
Vi har også hatt to trivelige kvelder med Thomas og Mona som har Tsarek. Vi gleder oss til å møte de igjen snart, forhåpentligvis på jakttur hvor far og sønn skaffer oss litt fugl i sekken.
De skal stille Tsarek på NM på Kongsvoll i helga og det blir utrolig spennende å følge med. Det hadde vært kjempegøy om Tsarek hadde fått full klaff!

Itza's Imo og pappa Senjafjellets Bum Tsarek.

Imo i midten, pappa Tsarek og Thomas til høyre og mamma Inka og Anne Maj til venstre.

Rolig kar vår lille Imo....som en kontrast til bartedyret:-)