Vinterjakt!

Da er vi tilbake fra noen flotte dager på Langlihytta i Lierne. Hytta ligger i et terreng som er som skapt for vinterjakt, med fjellbjørkeskog og høydedrag i alle retninger! Håpet var at vi skulle få noen fine fuglesituasjoner på lillegutt Imo og se hvordan han har utviklet seg søksmessig og i fugl.

Dagene var preget av svært ustabilt vær med snø, snø og atter snø, samt til dels mye og skiftende vind. Som om ikke det er vrient nok for en unghund så var føret ikke stort bedre......bunnlust med tung løssnø. Når rypa også var til dels meget skjær så manglet det ikke på utforderinger for de firbente(og tobente også forsåvidt...)

Vi hadde med oss godt selskap i min kollega Stian og hans svært lovende GS Matti.

Når det gjelder eventuell utvikling i søket til Imo så er vi ikke stort klokere.....hundene gjorde så godt de kunne i dypsnøen, men stort mer enn langsom trav fra busk til busk ble det sjelden. Lykken var stor for de firbente når vi en sjelden gang kom til et sted hvor det var hardere underlag, men det ble sjelden mulighet for stort mer enn noen sekunders galopp før de sank ned til brystet igjen! Men det skal de ha, både Matti og Imo, de jobbet iherdig hele tiden og det var ingen tegn til å gi opp selv om det gikk tungt og tregt i snøen!

For Imos del ble det en del "nesten" og "stang ut" de to første dagene. Det var rimelig bra med rype, men av den lite samarbeidsvillige sorten. Et par støkk ble det og. Det gledelige var at Imo respekterte flott på fløytesignal. Det er jo en fordel med tungt føre, farten er jo sjelden stor og det git gode forutsetninger for å lære at fuglen skal få fly i fred(....Falk lar seg dog ikke affisere av litt tung snø...)

Tirsdag og onsdag løsnet det for lillemann! Vi fikk vel tilsammen en 7-8 gode situasjoner. Flere kunne det blitt, men vi synes det er greit å ikke "ta helt av" med en unghund. Vi er veldig fornøyd med hvordan Imo takler løs fugl. Han tar vitringen i nesa, avanserer rolig og behersket, justerer seg litt og fester stand når han føler det er riktig. Litt tøffere kunne han nok vært en gang eller to, men slikt kommer med erfaring vil jeg anta. Hvis vi lar han utvikle seg jevt og trutt og gjøre de nødvendige erfaringer så vil han nok etterhvert utvikle jaktvettet og tilpasse seg ulike fuglesituasjoner.
Ellers må jeg si at det er flott å ha sitt-kommando på fløyta. Når rype går kan Imo få sprette etter noen meter, fløyta lyder og Imo setter seg, ingen roping, ingen skriking, ingen kjefting, bare masse ros og kos! Han reiser friskt, og det vil vi beholde!

En artig situasjon må jeg nevne: En av dagene kom Imo over et område med ferske rypespor. Han utredet ivrig, kom litt feil i vinden og støkket en rype som gikk opp ca en meter foran nesa. Og hva gjør Imo? Jo han kikker kort etter fuggert før han stivner i stand på det ferske setet....

Alt i alt, meget lærerike dager for Imo og fører Gunhild! Nå gleder vi oss til å se hvordan han takler jaktprøvestresset når han debuterer på Lifjellprøven første helga i Mars! Blir spennende:-)

Og bartedyret Falk? Joda, han storkoste seg i terrenget og viste oss de to egenskapene vi så altfor godt har lært oss å kjenne: sin fantastiske viltfinnerevne og sin galloperende tjuvreis! Vi slipper ikke Imo sammen med Falk for å si det slik;-) Jeg har nevnt det før her på bloggen, men det er interessant å se hvor lite interessert Falk er i fuggern.....det er lukta på setene som gir han det store kicket. Det er stort sett ikke antydninger til å ville gå etter. Det er som om han tenker, de 5 sekundene han fester stand, at " her er det godlukt, la oss fjerne de hersens fjærdyra slik at jeg kan få lukte i fred..." Ja, ja....Bertil Nyheim, her har du en utfordring for ditt nye fuglehundsenter:-)

Vi gleder oss til fortsettelsen! God vinter og lykke til på prøvene alle fuglehundvenner:-)

Lillegutt har blitt heit i toppen:-)

Etter en rolig tid har vi så smått begynt å trene Imo i fjellet igjen. Han nærmer seg året og er litt småpubertal og heit i toppen for tiden. Store karen er han ikke, men fart og innsats er det ikke noe å si på. Fullt trøkk uansett aktivitet!

Tok han med en liten tur på fjellet i dag, og det er tydelig at jaktlyst og søksformat har økt et knepp eller 5 den siste tiden. Etter at jeg slapp han gikk han fint, med god kontakt, i ca 10 min. så fikk han noe lukt i nesa, satt på turboen og ble borte bak en haug. Det tok noen minutter før jeg så han igjen....Da jeg undersøkte litt nærmere så jeg at sporene hans lå oppi rimelig ferske harespor, så jeg mistenker at Imo tok seg en liten harejaktrunde før han tenkte at det var greit å vise seg for han far.....

Det har blåst kraftig på fjellet den siste tiden og det var knallhard snø stort sett overalt. Lite løs snø som rypene kunne bruke som dokk. Mistenkte derfor at pippen kunne være litt skjær, og det fikk jeg rett i! Imo lå i søk ca 200-250 m ute, vi var i ferd med å snu for å få vinden i nesa, så det ble et lite stykke med medvind. Det å søke i medvind har han ikke helt forstått ennå. Selvsagt var det her rypene lå...Imo hadde akkuatt markert kraftig i noen busker og setter nesa til værs og full fart på labbene for å sjekke om det var mer godlukt. Med vinden mitt i baken støkker han 3 ryper som letter ca 20-30 meter foran han....Resultatet ble 50 meter heftig ettegåing før han snudde tilbake mot setet. Der satt jeg han på fløyta og kom meg de siste 150 meterene bort til han. Der satt det en særdeles heit liten kar som ristet i hele kroppen og ba pent og høylydt om å få løpe videre:-) Jeg lot han sitte å roe seg litt før jeg leide han i bånd et stykke fra setet. Jeg ga han et slipp til, mest for å se reaksjonene etter møtet med pippen. Det tok skikkelig av for å si det pent:-) Da jeg skulle kalle han inn etter en stund fant jaggu Imo ut at han skulle overse fløytekommandoen min(har ikke skjedd før...).......han tok seg en ekstra runde før han tydelig fikk for seg at det nok var best å lystre.....det lyste galskap av hele dyret da han kom inn og han far tenkte at nå var det nok greit for i dag:-) 

Om det er vanlig vet jeg ikke, men mine andre hannhunder har også hatt en periode når de er rundt året hvor det "tar litt av"(fullstendig av når det gjelder Falk!!). Blir spennende å se hvordan Imo utvikler seg i løpet av vinteren, men jeg mistenker at vi har en liten korthår som kommer til å ta godt for seg av terrengene fremover........

Vinterens høydepunkt blir en snau uke i fjellbjørkeskogen i Lierne! Da bør det være gode muligheter for fuglekontakt. Frem til det blir det treningsturer i lokale fjell, tilvenning til snørekjøring og fullt fokus på dressur!

God vinter alle fuglehundvenner:-)

Falk og Imo ønsker alle fuglehundvenner en riktig God Jul!

Novemberjakt!

Tok en tur til fjells med gutta i dag. Litt under tvil, da rypene er litt skjære for tiden, men fristelsen ble for stor og all erfaring er god erfaring som noen sier...Det er faktisk bra med rype i våre lokale fjell og vi fant da noen i dag og.

Som forventet var de lette på vingene. Imo fant fugl først og festet en fin stand. Dessverre gikk rypene før jeg kom opp, men Imo behersket seg bra og stoppet på setet hvor jeg fikk satt han greit. Jeg var i sterk tvil om jeg skulle slippe en hund på 9 mnd noe mer på så skjær fugl, men etter at Falk hadde herjet og kost seg en stund slapp jeg på lillegutt igjen! Imo fant rypa igjen, og jaggu lurer jeg på om ikke lillegutt har litt jaktvett mellom øra? Han festet en ny stand, og denne gang kom jeg opp til han. Jeg ga han reisordre og han responderte med å avansere rolig, men bestemt mot et kratt ca 30-35 meter unna. Jeg tar tak i langlina hans og følger på. Vi har vel gått knapt 5 meter før 3 ryper letter fra det nevnte krattet. Imo roes greit mens Falk, som er bundet et stykke bak, gauler høylydt...Nå skal man ikke legge for mye i en enkelt situasjon fra en unghund, men jeg likte at han viste forsiktighet ved siste fuglearbeid. Kanskje lærte han noe av den første situasjonen? Samtidig bør jeg kanskje være forsiktig med å slippe han fremover? For mange situasjoner på skjær fugl kan vel muligens lære Imo å være for forsiktig i fugl? Tips tas imot med takk:-)

Falk derimot synes skjær fugl er storveis! Han går som sagt hardt på uansett og fuggern rekker jo knapt å tenke før de har en sulten strihår i halefjærene! Det er faktisk litt fascinerende å observere Falk i fugl. Når han får lukt i nesa fester han en kort stand. Den brukes til å spenne alle muskler, lene kroppen bakover, og deretter tjuvreise i full gallopp! Det skal han ha barten, han omdefinerer begrepet "djerv reis" til noe helt nytt;-)
Når jeg jakter med Falk gjør jeg nå følgende: Når jeg ser det minste tegn på at han har godlukt i nesa fløyter jeg han ned i sitt. Jeg går opp til han og kommanderer han til å gå bak. Deretter går jeg fremover og ser om jeg får reist fuggern selv. Det fungerte fint sist helg og nærmere har jeg ikke vært å felle fugl for Falk. Dessverre gikk de opp akkuratt utenfor skuddhold. Kanskje han tar et hint hvis vi får en mengde slike situasjoner.......at det er han far som skal ha glede av rypene og ikke han. Det er jo lov å håpe;-)

Imo's første selvstendige stand!

Endelig kom den, Imo's første skikkelige stand på rype! En fantastisk opplevelse både for hund og eier:-)
Det var veldig lite drag i lufta i dag, så vi måtte gå et godt stykke opp på fjellet før vi fikk litt vind i fjeset. Sendte Imo ut i søk og etter ca 10  min ser jeg han stivner til ca hundre meter skrått nedenfor meg. Jeg beveger meg mot han så rolig som jeg klarer. Mens jeg går ser jeg han justere seg, avansere og ta noen småstander, tydelig usikker på hvor og hva som skjer. Han går slik ca 10 meter før jeg ser han stivne til igjen og denne gangen med helt stiv hale. Rypene var dessverre veldig sjære, så idet jeg er ca 25-30 meter fra Imo så går det opp et kull på 7-8 ryper ca 30 meter foran han. Imo stormer småfriskt etter, men snur ca 30 meter forbi der kullet lå og løp tilbake til godlukten. Jeg kaller han greit til meg og vi roer godt ned der han stod sist. Gikk veldig greit å roe han ned. Litt småpiping var det der han satt, men han stresset overraskende lite.......eller så er det bare jeg som er så vant til Falk at alt annet virker rolig og avbalansert;-) Etter en 15 20 minutter i lyngen koblet jeg han og tuslet fornøyd og blid ned til bilen.

Bildet under er ikke fra hans "ekte" stand, men en av de "førti" småstandene han hadde ned fra fjellet! Tydelig at opplevelsen utløste noen koblinger i topplokket til lillemann;-)

Tjuvradden Imo!

Da har september blitt historie, og våre firbente er noen erfaringer rikere. Falk skal jeg ikke bruke så mye plass på...sjarmtrollet er seg selv fullt og helt, og behandler pippen like hardt og brutalt som før. Ingen fremgang å spore der dessverre!

Når det gjelder Imo, så er det en ting som han virkelig har fått fokus på....nemlig lemen. I områder med mye smågnagere er det temmelig håpløst å få han til å fokusere på fuglejakt! Svært effektiv er han også som lemenjeger, og de går ned på høykant!

Han har ikke våknet helt i fugl ennå, men etter en tur til Namsskogan i går så har det vært fremgang. Der fikk han lukte på mye godlukt og hadde noen gode markeringer utover dagen. Rypa var skjær,så det ble kun lukt av ferske seter, men det satt tydelig sine spor. Han fikk også tatt en fin synsstand på en nyskutt rype. En flott dag til fjells for Imo.

Vi tok en fjelltur med han her på Namdalseid i dag. Heldigvis rimelig lemenfritt. Og han viste oss sitt beste søk så langt. God fart, god bredde og fin reviering. Jeg har stilt med Falk i UK og sett endel bedømminger, og fra det jeg kan huske er det liten tvil om at det han viste i dag var premieringsverdig! Vi fant dessverre ikke fugl, men halen gikk som en pisk til tider og han markerte mye mer på lukt enn jeg har sett før! Snart kommer nok den første standen!!

Og han er en frekk liten tyv lille Imo! På fjellet i går hadde Andreas Bjørn akkuratt skutt en rype som hans glimrende GS Faun var i ferd med å apportere. Og hva gjør Imo? Jo, han løper bestemt bort til Faun, rapper rypa rett ut av kjeften hans og piler avgårde.....Gunhild fikk tak i tjuvradden til slutt og da hadde han allerede forsynt seg godt av rypa! Brystene hadde han heldigvis ikke rørt, så de ble til en utsøkt middag:-) Andreas tok det hele sporty og med godt humør, mens eierene av tjuven var en smule flaue.....Vel, vel...får sette det på kontoen for stort viltbegjær og topp konkurranseinstinkt:-)

Legger ved et par bilder av Imo i stand. Det første er fra i går, og det nederste er fra han var 8 uker. Han har vokst godt, men standen er fortsatt stilfull:-)

Imo i synsstand på rype

Imo, 8 uker, i stand på vinge

Abstinenser og forventninger!

Må innrømme at jeg får til dels kraftige abstinenser når jeg leser på Facebook om alle som har lykkelige jaktdager! Her i huset er det et "mellomår" da vi har en hund som er litt for ung og en som er litt for gal.......Imo viser oss på trening et stadig bedre søk, men har ikke våknet helt i fugl ennå. Noe som selvsagt er forventet da han bare er drøyt 6 mnd!

Falk er som han er......søker som en gud, finner fugl på fugl....men tar stand så nærme fuggern at han presser de opp. Må si at jeg er litt forvirret og rådløs når det gjelder Falk sin atferd. Forstår rett og slett lite av det. For det første når det gjelder standen: uansett vittring, enkeltfugl eller kull på 15, sterk eller ingen vind, motvind eller medvind, så tar Falk konsekvent stand maks 2 meter fra fuglen(gjerne nærmere...) Ved to tilfeller har jeg sett klart at fuglen har gått før Falk har rørt seg i standen. For det andre: når Falk har presset opp fuglen er han helt uinteressert i dem! Et blikk eller to på fuggern og så er det nesa i bakken for å nyte godluktene på setet. Forsåvidt positivt at han ikke går etter, og han sitter greit på fløyte selv på avstand...men hjelper lite sålenge han skal så j....g nærme.
Hvis noen som leser denne bloggen(mener det er noen med god erfaring med fuglehund innom sidene i ny og ne)som har en god forklaring på atferden så send gjerne en kommentar! Alle tips tas imot med takk! Jeg gir ikke opp denne fabelaktige søkeren og viltfinneren før mannen med ljåen banker på døra....!!

Så foreløpig får vi satse på at Imo viser større fuglevett når han etterhvert får de riktige koblingene! Vi skal en tur til Grong i slutten av september og en tur til Snåsa i oktober. Det er fristende å slippe han hele tiden, men vi skal beherske oss og matche lillegutt forsiktig. Slik vi ser det er det til vinteren at han skal vise oss hva som bor i han.

Uansett!! Fortsatt skitt jakt til de som er ute i fjellheimen! Snart er det vår tur:-)

P.S Har fått et hyggelig tips her på siden, tusen takk!, om bruk av duetrening! Det har jeg prøvd, med en svært dyktig instruktør, uten at det fungerte noe særlig for Falk.....tror instruktør Bertil Nyheim var litt rådvill han og etter å ha gjort sitt beste med dyret i noen dager;-)

P.S.S Falk har nå, bare for å være sikker, fått en kur for nesemidd. Greit å sjekke at nesa er i orden, selv om har har mine tvil om dette er problemet. Svaret får jeg til helga når kuren er over og vi skal på jakt.....det er lov å håpe:-)