Utstillingsdebut

I helgen var vi på landssamling for Vorstehklubben. En flott helg med gode diskusjoner, trivelige bekjentskaper og flotte vorstehhunder.

Høydepunktet for oss var når Gunhild og Imo skulle debutere i utstillingsringen. Begge er helt uerfarne i ringen, men de har trent godt de siste ukene. Selv har jeg lite å bidra med på det området! Det trengs heller ikke. Gunhild gjorde en flott jobb som debutant og Imo ble bare sånn passe satt ut av masse folk, masse hunder og resten av utstillings-maset. Gi de to litt mer erfaring og litt mer trening så blir de en super duo i ringen:-)

Forøvrig fortjener arrangørene mye ros og ære for et flott gjennomført arrangement!!

Imo er fortsatt litt ungdommelig i kroppen så jeg forventet at dommeren ville poengtere dette. Hvis jeg har forstått det rett så var også hans far, Tsarek, litt treg i den kroppslige utviklingen, så gi han et år til så er nok kroppen der den skal være!

Her er dommerens bedømming: "Under middels stor, noe lettbygd. Meget god type. Edelt helhetsinntrykk, men mangler ennå noe kraft og muskulatur. Noe lite hode, men matcher med lett kropp. Bra hals, noe fremskutte skuldre. God brystdybde, men noe smal. Bra vinklet bak. Noe korte trippende bevegelser. Ennå litt myk pels". Premieringsgrad: Blå sløyfe og "Very good"

Vi må si oss fornøyd med det! Bevegelsene fikses lett med litt mer løpstrening og kroppen kommer som sagt etterhvert!

Ellers går det stort sett på apport og dressur for tiden. Han har nå blitt en bestemt ungdom med egne meninger så vi repeterer litt på grunnleggende ting og jobber jevnt og trutt med nye momenter. Han var på duetrening for noen uker siden og viste litt småheite takter i fugl og ville gjerne gå etter. Han har vært rolig i fugl i hele vinter så vi regner med at vi skal få det på plass igjen med litt terping på sitt under provokasjon. Han er jo en heit ung mann så noen lurvete perioder må man jo regne med! Vi skal jobbe godt med han i sommer så vi har stor tro på at vi får en fin høst med Imo!

Nåe det gjelder Falk så viste han fremgang hos duene til Bertil, men vi har en kjempejobb foran oss fortsatt med den gutten. Jeg snakket med en kar nå på landstreffen som tilbød seg å hjelpe meg litt med Falk. Det tar jeg imot med takk! Jeg når som sagt ikke helt frem til han og trenger litt kyndig hjelp med barten!!

Må, igjen, gratulere Falk's bror, Faio, med premien som beste AK-hund i apport. Han er helt rå:-)

Debut i ringen:-) 

Jaktprøve nr. 2

Denne helgen var det klart for et nytt forsøk på jaktprøve for Imo. Grunnet godt trøndersk skitvær har det blitt lite trening i fjellet de siste ukene, men vi håpet at formen fra sist satt inne. Litt i tvil var vi da lillegutt har vist stor grad av "ungdommelig" atferd de siste ukene og har vært litt ute av fokus.

Til tross for at han fikk 4 slipp av dommer så var han ikke helt der han skulle på prøven. Joda, han viste til tider godt søk og god fart, men det ble også en del "tull og tøys" som henging på makker, ufokusert søk og hilseturer inn til fører Gunhild. Det virket rett og slett som om Imo var litt mentalt sliten og ikke orket å holde fokus og trøkk oppe over tid. Gunhild sa etter 2 slipp at han hadde vært veldig sliten i blikket og at øynene hans nærmest hadde rullet rundt i skallen. Vi burde vel kanskje ha spart han de siste slippene, men men unghunder vet man jo aldri....pluteslig er de der de skal igjen. Dog ikke denne gang. I siste slipp hadde han flere sjanser på fugl, men klarte ikke å utnytte det.

Det er selvsagt ingen skuffelse hos oss over at Imo hadde en litt dårlig dag på jobb! Han har jo akkurat fylt 1 år, og det er jo å forvente at han er litt av og på til tider. Det viktigst er jo at han høster erfaring fra jaktprøver og lærer seg å takle det stresset de opplever der.

Vi tok han forresten med en tur på fjellet i dag, og da var det jaggu fullt trøkk i søket igjen selv om rypene glimret med sitt fravær.

Mest action på prøven ble det da Gunhild skulle ta ned hanen på startpistolen etter at Imo hadde en tomstand. Ting gikk litt fort for seg, og det endte med et skikkelig smell samt ørepiping for Gunhild. Vi får kjøpe oss en startpistol og tørrtrene litt hjemme slik at vi unngår varige skader hos fruen:-)

Imo's pappa traff blink!!

Senjafjellets Bum Tsarek, som er pappan til Imo, imponerer igjen! Samme helg som Imo debuterte på jaktprøve, fikk Tsarek 1 VK med Cacit på Tromsøprøven. Utrolig artig!

Vi gratulerer Tsarek, Thomas og Mona med den flotte prestasjonen!
Les Thomas sin beskrivelse av opplevelsen her: http://tsarek.blogspot.com/

Imo og Tsarek. Vi håper lillegutt går i pappas fotspor:-)

Jaktprøvedebut!

Da har Imo debutert på jaktprøve, og vi må si oss veldig fornøyd selv om det dessverre ikke var fugl i slippene hans. Det er alltid litt spennende å se hvordan en unghund takler "jaktprøvestresset", men Imo gjorde jobben sin og vel så det. Litt trekk ble det hos dommeren for ungdommelig interesse for makker. Det var spesielt ei GS tispe som luktet veldig godt og som fikk et par minutter med kurtise fra lillegutt! Gunhild tok grep og ga gutten beskjed om hva slags ryper han skulle bruke energien sin på og han tok hintet greit! Det som var litt artig var at han gikk stadig bedre og mer selvstendig utover dagen, og siste del av 2. slipp og 3. slipp var av fin kvalitet! 

Må også benytte anledningen til å skryte av GS Matti til min kollega Stan Furre. Han vartet opp med flotte søk og flott viltfinnerevne. En liten dose dressur så blir det en topphund!

Dommeren hadde følgende å si om Imo:

"I åpent terreng og medvind starter Imo i meget høy fart, flott stil og kraftig aksjon. Revierer godt i god kontakt med fører. Blir i perioder noe opptatt av makker. Senere bekrefter Imo søksinntrykket. En meget tiltalende søker som ønskes bedre lykke neste gang"

Jaktlyst: 4

Fart: 5

Selvstendighet: 5

Søksbredde: 4

Reviering: 4

Samarbeid: 4

Det var Arild Dahl som dømte. En meget dyktig fuglehundmann som ikke ga opp å få premiert UK-partiet før mørket senket seg over Lifjellet!

Vi skal stille Imo på 2 prøver til i venter. Nå vet jeg av erfaring at unghunder kan være litt uforutsigbare, men vi har tro på lillegutt og håper på en premie i løpet av vinteren. Skulle det ikke  klaffe i vinter, så er det nye muligheter til høsten:-)

Imo er klar for slipp nr 3!

Godt med hvile og litt kos hos mamman!

Vinterjakt!

Da er vi tilbake fra noen flotte dager på Langlihytta i Lierne. Hytta ligger i et terreng som er som skapt for vinterjakt, med fjellbjørkeskog og høydedrag i alle retninger! Håpet var at vi skulle få noen fine fuglesituasjoner på lillegutt Imo og se hvordan han har utviklet seg søksmessig og i fugl.

Dagene var preget av svært ustabilt vær med snø, snø og atter snø, samt til dels mye og skiftende vind. Som om ikke det er vrient nok for en unghund så var føret ikke stort bedre......bunnlust med tung løssnø. Når rypa også var til dels meget skjær så manglet det ikke på utforderinger for de firbente(og tobente også forsåvidt...)

Vi hadde med oss godt selskap i min kollega Stian og hans svært lovende GS Matti.

Når det gjelder eventuell utvikling i søket til Imo så er vi ikke stort klokere.....hundene gjorde så godt de kunne i dypsnøen, men stort mer enn langsom trav fra busk til busk ble det sjelden. Lykken var stor for de firbente når vi en sjelden gang kom til et sted hvor det var hardere underlag, men det ble sjelden mulighet for stort mer enn noen sekunders galopp før de sank ned til brystet igjen! Men det skal de ha, både Matti og Imo, de jobbet iherdig hele tiden og det var ingen tegn til å gi opp selv om det gikk tungt og tregt i snøen!

For Imos del ble det en del "nesten" og "stang ut" de to første dagene. Det var rimelig bra med rype, men av den lite samarbeidsvillige sorten. Et par støkk ble det og. Det gledelige var at Imo respekterte flott på fløytesignal. Det er jo en fordel med tungt føre, farten er jo sjelden stor og det git gode forutsetninger for å lære at fuglen skal få fly i fred(....Falk lar seg dog ikke affisere av litt tung snø...)

Tirsdag og onsdag løsnet det for lillemann! Vi fikk vel tilsammen en 7-8 gode situasjoner. Flere kunne det blitt, men vi synes det er greit å ikke "ta helt av" med en unghund. Vi er veldig fornøyd med hvordan Imo takler løs fugl. Han tar vitringen i nesa, avanserer rolig og behersket, justerer seg litt og fester stand når han føler det er riktig. Litt tøffere kunne han nok vært en gang eller to, men slikt kommer med erfaring vil jeg anta. Hvis vi lar han utvikle seg jevt og trutt og gjøre de nødvendige erfaringer så vil han nok etterhvert utvikle jaktvettet og tilpasse seg ulike fuglesituasjoner.
Ellers må jeg si at det er flott å ha sitt-kommando på fløyta. Når rype går kan Imo få sprette etter noen meter, fløyta lyder og Imo setter seg, ingen roping, ingen skriking, ingen kjefting, bare masse ros og kos! Han reiser friskt, og det vil vi beholde!

En artig situasjon må jeg nevne: En av dagene kom Imo over et område med ferske rypespor. Han utredet ivrig, kom litt feil i vinden og støkket en rype som gikk opp ca en meter foran nesa. Og hva gjør Imo? Jo han kikker kort etter fuggert før han stivner i stand på det ferske setet....

Alt i alt, meget lærerike dager for Imo og fører Gunhild! Nå gleder vi oss til å se hvordan han takler jaktprøvestresset når han debuterer på Lifjellprøven første helga i Mars! Blir spennende:-)

Og bartedyret Falk? Joda, han storkoste seg i terrenget og viste oss de to egenskapene vi så altfor godt har lært oss å kjenne: sin fantastiske viltfinnerevne og sin galloperende tjuvreis! Vi slipper ikke Imo sammen med Falk for å si det slik;-) Jeg har nevnt det før her på bloggen, men det er interessant å se hvor lite interessert Falk er i fuggern.....det er lukta på setene som gir han det store kicket. Det er stort sett ikke antydninger til å ville gå etter. Det er som om han tenker, de 5 sekundene han fester stand, at " her er det godlukt, la oss fjerne de hersens fjærdyra slik at jeg kan få lukte i fred..." Ja, ja....Bertil Nyheim, her har du en utfordring for ditt nye fuglehundsenter:-)

Vi gleder oss til fortsettelsen! God vinter og lykke til på prøvene alle fuglehundvenner:-)

Lillegutt har blitt heit i toppen:-)

Etter en rolig tid har vi så smått begynt å trene Imo i fjellet igjen. Han nærmer seg året og er litt småpubertal og heit i toppen for tiden. Store karen er han ikke, men fart og innsats er det ikke noe å si på. Fullt trøkk uansett aktivitet!

Tok han med en liten tur på fjellet i dag, og det er tydelig at jaktlyst og søksformat har økt et knepp eller 5 den siste tiden. Etter at jeg slapp han gikk han fint, med god kontakt, i ca 10 min. så fikk han noe lukt i nesa, satt på turboen og ble borte bak en haug. Det tok noen minutter før jeg så han igjen....Da jeg undersøkte litt nærmere så jeg at sporene hans lå oppi rimelig ferske harespor, så jeg mistenker at Imo tok seg en liten harejaktrunde før han tenkte at det var greit å vise seg for han far.....

Det har blåst kraftig på fjellet den siste tiden og det var knallhard snø stort sett overalt. Lite løs snø som rypene kunne bruke som dokk. Mistenkte derfor at pippen kunne være litt skjær, og det fikk jeg rett i! Imo lå i søk ca 200-250 m ute, vi var i ferd med å snu for å få vinden i nesa, så det ble et lite stykke med medvind. Det å søke i medvind har han ikke helt forstått ennå. Selvsagt var det her rypene lå...Imo hadde akkuatt markert kraftig i noen busker og setter nesa til værs og full fart på labbene for å sjekke om det var mer godlukt. Med vinden mitt i baken støkker han 3 ryper som letter ca 20-30 meter foran han....Resultatet ble 50 meter heftig ettegåing før han snudde tilbake mot setet. Der satt jeg han på fløyta og kom meg de siste 150 meterene bort til han. Der satt det en særdeles heit liten kar som ristet i hele kroppen og ba pent og høylydt om å få løpe videre:-) Jeg lot han sitte å roe seg litt før jeg leide han i bånd et stykke fra setet. Jeg ga han et slipp til, mest for å se reaksjonene etter møtet med pippen. Det tok skikkelig av for å si det pent:-) Da jeg skulle kalle han inn etter en stund fant jaggu Imo ut at han skulle overse fløytekommandoen min(har ikke skjedd før...).......han tok seg en ekstra runde før han tydelig fikk for seg at det nok var best å lystre.....det lyste galskap av hele dyret da han kom inn og han far tenkte at nå var det nok greit for i dag:-) 

Om det er vanlig vet jeg ikke, men mine andre hannhunder har også hatt en periode når de er rundt året hvor det "tar litt av"(fullstendig av når det gjelder Falk!!). Blir spennende å se hvordan Imo utvikler seg i løpet av vinteren, men jeg mistenker at vi har en liten korthår som kommer til å ta godt for seg av terrengene fremover........

Vinterens høydepunkt blir en snau uke i fjellbjørkeskogen i Lierne! Da bør det være gode muligheter for fuglekontakt. Frem til det blir det treningsturer i lokale fjell, tilvenning til snørekjøring og fullt fokus på dressur!

God vinter alle fuglehundvenner:-)

Falk og Imo ønsker alle fuglehundvenner en riktig God Jul!